Harmoni i hjemmet!

Jeg har alltid undret meg over at tiden kan gå så fort, eller så sakte. Jeg opplever noen ganger at tiden står stille. Etter 24 timer med svigers lurer jeg på om det er frekt å flytte til et annet land? Ok, det er ikke så ille, men tiden ser ut til å gå svært sakte frem mot slutten av mai. Jeg skulle gjerne skrudd den frem.

Men når jeg har masse å gjøre, skulle jeg ønske at tiden kunne gå bittelittegranne saktere. Hvor er balansen?

Hvorfor kan vi ikke kontrollere tiden? Eller kan vi det? Jeg har ikke funnet ut hvordan. Har du? Jeg jobber hjemme, elsker å bestemme over tiden min. Men det som er så mystisk er at selv om jeg personlig aldri har passet inn i et a4 mønster hvor jeg går på jobb 5 dager i uka og så er det helg (uten at det er noe galt i det) så er det det som ofte styrer tankene mine. Jeg vet veldig godt når det er helg. Jeg syns det er vanskelig å stå opp på mandag, jeg tenker ofte at jeg “burde” stå opp tidlig slik at jeg får unna litt, enda jeg jobber mye bedre på ettermiddag og kveld, og er helt i koma om morgenen. Hva er poenget for meg å komme meg i seng, så jeg får gjort noe i morgen, når jeg er mest kreativ på kvelden? Allikevel tar jeg meg i å tenke sånn… Rutiner, vaner og oppvekst er vanskelig å snu, men for all del ikke umulig (ingenting er vel umulig).

Det er vanskelig å snu rutiner selv om vi gjerne vil forandre oss. Jeg ser på meg selv nå som en som gjerne skulle svømt over av gjestfrihet, men surner til som en liter surmelk ute i sola når hele kjøkkenet er ominnredet. Jeg forstår at vi er forskjellige, og jeg tror utfordringen ligger i at jeg er tross alt “yngst” og skulle ha minst sære vaner (men har jeg det?), svigermor derimot har levd et langt liv og har alltid vært “husmor”, og er vant til å lage mat for minst 10 personer, med ingredienser fra egen hage. Jeg beundrer henne, og kanskje beundrer jeg henne enda mere på avstand og i kortere perioder. Da tror jeg vi kan leve ganske så lykkelig i harmoni!

Advertisements