Perfekt nei, men lykkelig ja.

Jeg hadde en drøm. Om å være perfekt, klare alt. På en gang.

Det gikk ikke.

Jeg gikk på skole i London og tenkte at jeg skulle klare det, og det gjorde jeg. Ikke perfekt, ble ikke flink i alt. Men i ettertid, etter sløret lettet, ser jeg at jeg har lært andre ting enn det jeg trodde. Jeg syns det var kjipt å skuffe andre, men jeg har nok høyere krav til meg selv enn noen andre har til meg. Så jeg skuffet meg selv. Det gikk ikke superbra, fikk ikke best karakter i klassen. Var ikke engang med på avslutningsfesten, fikk ikke sort kappe, bare leverte mitt avslutningsprosjekt til min professor litt etter alle andre. Papirene er godt gjemt bak andre papirer i hylla. Men jeg lærte visst noe;  at jeg visstnok både kan tegne og male…

Denne mystiske kraften i meg, har holdt meg oppe. Hvem vet hva det er. Men jeg vet en ting, at min lille nevø var et stort lyspunkt i mitt liv når alt var veldig trist. Når han kom krabbende, forsvant liksom alt som var vanskelig. Det blir en fin tale til komfirmasjonen hans, syns jeg hører han mumle; tante, sluuttt!

Jeg er glad for at jeg fulgte hjertet mitt, det vet visst alltid hva som er best for meg. Jeg har aldri i hele mitt liv hatt det så fint. Endelig ser jeg det selv! En god venninne sier alltid til meg; “Jammen Anne, du gjør jo alt i en annen rekkefølge enn andre, så du får brukt utdannelsen din, på din måte, når du er klar!”

Perfekt nei, men lykkelig ja.

Also available as prints, check out my website!

Advertisements