Historien om sneglen og den tosidige spiralen

En liten del av en historie…

Det er mange steder snegler ikke kan reise. Ofte av praktiske grunner som strenge regler ved flyplasser og slike ting som snegler i all sannhet ikke bryr seg om. Isteden reiser de i tankene og tenker de virkelig hardt så kommer de dit de vil. Du må ikke lese videre hvis du ikke tror at kraften av energier kan løfte deg dit du vil. Ja, selv ut av de problemene du sitter i akkurat nå.

Det dreier seg faktisk ikke om å tenke. Men å føle-tenke. Det vil si at man tenker at det dumme andre sier og gjør mot deg bare er tull, fordi de gjør det utifra det bilde de har av verden inne i seg. Det bildet kan være lite og det kan være stort, det spiller ingen rolle hvis det er lavt under taket. Da blir det nemlig så vanskelig å føle seg ut av det lille verdensrommet man har inne i seg, hvis det ikke er høyt under taket. Så hvis man alltid tenke-føler som en snegle så er man trygg og kan komme dit man vil.

Sneglen er som dere vet eier av et hus, og det er ganske praktisk å kunne ta med seg huset hvorenn man drar, ikke sant? Inne i et sneglehus er det som en tosidig spiral, følelsene sneglen mottar av andre går inn i sneglehuset uansett om den er våken eller ikke, og sniker seg rundt veggene. Så skiller den ut det som det er verdt å bry seg om, og lar det skli ut som en spiral i motsatt retning. Da forblir det viktigste, kjernen av den følelsen folk egentlig tenkte. Den ekte tanken, ikke alt smusset rundt. Ikke alt det vi legger rundt tankene våre så vi glemmer hva vi egentlig føler. En snegle er aldri lei seg uten grunn og blir så og si aldri påvirket av feil ting. Det er noe vi mennesker kan lære mye av.

Noen ganger sier vi ting for å beskytte oss selv og for å late som alt er greit så vi ikke faller sammen. Men gjør vi det mange ganger blir det så uklart hva vi egentlig føler. Det blir vanskelig å skille kjernen fra smusset…

Som man sier til små barn, vi leser videre en annen dag!

Natta alle sammen, sov godt!

Advertisements