Stilling: Tilfredsstille sjelen min.

Jeg undrer meg over at vi ofte kategoriserer oss og andre etter hvor gamle vi er og hva vi jobber med. Hvorfor ikke si når noen spør;  jeg tilfredstiller sjelen min.

Det er jo litt kjedelig å bare tilfredstille seg selv, tross alt er det jo gøy å få andres anerkjennelse. Jeg tror nok jeg er litt for opptatt av hva andre mener, det betyr derimot ikke at jeg gjør som de sier. Nei, helst motsatt. Men kan det hende at jeg i all hemmelighet liker å være annerledes, men ikke helt har funnet ut hvordan jeg skal akseptere meg selv.

Det er det som er så fantastisk med erfaring, det blir bare gøyere og gøyere når man begynner å skjønne at det ikke er noe vits i å angre, og heller ikke la være å gjøre ting. Særlig når man husker ting man skulle ønske man hadde gjort og ikke kan fatte hvorfor man lot være.

Som å la seg forføre av den greske guden, og heller droppe flyet neste dag. Men hvem vet? Det er så rart at man blir så klok av skade. Derfor kan det vel være lurt å gjøre mange feil, for himmel så klok man blir. Selvsagt må jeg finne et annet ord enn feil, fordi det høres ikke så lurt ut og betyr jo det motsatte av riktig.

Kan det være at min indre kamp om å være den jeg er, er i ferd med å ta slutt…?

Det hadde jo vært ganske fint, for da har jo alt jeg har gjort mystisk nok kanskje vært riktig…

Anne, i en god kategori

Advertisements